Skolefraværet øker.
Lovkravene skjerpes.
Har kommunen din kontroll?
Siden pandemien har skolefraværet i Norge doblet seg. Stadig flere elever faller utenfor – ikke fordi de ikke vil lære, men fordi de ikke får det til.
For mange skoler og kommuner oppdages problemet for sent, og oppfølgingen blir brannslukking i stedet for forebygging.
Kommunen har lovpålagt plikt til å følge opp elever med fravær – fra første dag.
Tydeligere krav til at arbeidsgivere ivaretar de ansattes psykososiale arbeidsmiljø.
"Spørsmålet er ikke lenger om kommunen skal jobbe systematisk med skolefravær. Spørsmålet er hvordan."
Fraværet i norsk skole har doblet seg
av 10.-klassinger har mer enn 20 fraværsdager per skoleår
Andelen har doblet seg siden før pandemien
dager typisk fravær per elev – opp fra 6
Kilde: Utdanningsdirektoratets fraværsstatistikk for skoleåret 2024–25
Tallene kommer fra Utdanningsdirektoratets fraværsstatistikk for skoleåret 2024–25. Utviklingen er ikke unik for Norge – flere OECD-land rapporterer om samme trend etter pandemien.
Men i motsetning til mange andre land, fortsetter fraværet å øke i Norge.
Det er ikke tilfeldig hvem som rammes hardest. Elever med svake karakterer har betydelig høyere fravær enn andre. Jenter har mer fravær enn gutter. Og sammenhengen mellom fravær og psykiske helseplager er godt dokumentert.
"Fravær avler fravær. Jo lenger en elev er borte, desto vanskeligere blir det å komme tilbake."
Hva opplæringsloven § 10-6 krever av kommunen
Den nye opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024 er tydelig: Kommunen skal sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp.
Dette er ikke en oppfordring. Det er en plikt.
Hva loven innebærer:
Fra første fraværsdag
Oppfølgingsplikten gjelder fra første fraværsdag – ikke først når fraværet blir "bekymringsfullt". Tidlig innsats er mest effektiv.
Alle typer fravær
Plikten gjelder alle typer fravær. Også sykefravær som virker uproblematisk kan skjule et mønster som bør følges opp.
Kommunens ansvar
Kommunen kan delegere oppgaven til rektor, men ansvaret forblir hos kommunen. Ved tilsyn må kommunen dokumentere at oppfølgingen har vært forsvarlig.
Sammenheng med andre plikter
Oppfølgingen må sees i sammenheng med skolemiljø, tilpasset opplæring og fraværsregler. En elev som mistrives, vil ofte utvikle fravær.
Hva dette krever i praksis:
For å oppfylle lovkravet trenger kommunen oversikt. Ikke bare over hvem som er borte i dag, men over mønstre over tid. Hvilke elever har økende fravær? Hvilke klasser skiller seg ut? Hvilke tiltak er satt inn, og virker de? Uten slike systemer blir oppfølgingen tilfeldig – avhengig av enkeltlæreres årvåkenhet og kapasitet.
Fraværsoppfølging sliter på de ansatte
Bak hver elev med høyt fravær står det ofte en lærer som har prøvd alt. Som har ringt hjem gjentatte ganger. Som har hatt vanskelige samtaler med foreldre. Som har kjent på maktesløshet når ingenting ser ut til å virke.
Fraværsoppfølging er emosjonelt krevende arbeid. Og belastningen øker når systemene ikke støtter.
Når læreren må lete i ulike systemer for å finne fraværsdata. Når det ikke finnes noen felles mal for oppfølging. Når ingen har oversikt over hva som allerede er prøvd. Da blir arbeidet tyngre enn det trenger å være.
Nye krav til psykososialt arbeidsmiljø
1. januar 2026 trer endringer i arbeidsmiljøloven i kraft. Loven tydeliggjør at arbeidsgivere skal kartlegge og forebygge psykososiale risikofaktorer på lik linje med fysiske.
Loven nevner eksplisitt "emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker" som en faktor arbeidsgivere må vurdere. Lærere som jobber med fraværsoppfølging faller rett inn i denne kategorien.
Løsningen er ikke å gjøre mindre – men å gjøre det smartere.
- Gode verktøy gir oversikt, slik at læreren slipper å lete.
- Automatiske varsler fanger opp endringer, slik at læreren slipper å bære ansvaret alene.
- Dokumentasjon på ett sted gjør det lettere å samarbeide med kollegaer, ledelse og foreldre.
Når systemene støtter, blir belastningen lavere. Og da kan læreren bruke energien på det som faktisk hjelper: relasjonen til eleven.
Fra reaktiv til proaktiv fraværsoppfølging
De fleste skoler har rutiner for fravær. Men rutinene handler ofte om hva man gjør når problemet allerede har oppstått: Eleven har vært borte i flere uker. Foreldrene er bekymret. Læreren er frustrert. Og alle lurer på hvorfor ingen oppdaget det tidligere.
Proaktiv fraværsoppfølging snur rekkefølgen. I stedet for å reagere på problemer, handler det om å oppdage mønstre før de blir problemer.
Fem elementer i systematisk fraværsoppfølging:
Oversikt i sanntid
Fraværsdata må være tilgjengelig og oppdatert – ikke som en rapport en gang i måneden, men som et levende bilde av situasjonen. Læreren må kunne se klassen sin. Rektor må kunne se skolen. Skolesjefen må kunne se kommunen.
Varsling ved endring
Ingen lærer kan følge med på alt. Derfor trengs automatiske varsler når noe endrer seg: Når en elev krysser en terskel. Når et mønster oppstår. Når en klasse skiller seg ut. Varselet gir læreren beskjed om hvor oppmerksomheten bør rettes.
Struktur for handling
Når bekymringen er der, må det være tydelig hva som skal gjøres. Hvem snakker med eleven? Hvem kontakter foreldrene? Hvilke tiltak vurderes? En felles struktur sikrer at ingenting faller mellom stoler.
Dokumentasjon underveis
Alt som gjøres må dokumenteres – ikke for byråkratiets skyld, men for læringens. Hva har vi prøvd? Hva virket? Hva virket ikke? Dokumentasjonen gjør det mulig å justere underveis og å dele erfaringer med kollegaer.
Måling av effekt
Tiltak uten oppfølging er gjetning. Systematisk fraværsarbeid krever at man måler: Går fraværet ned? Øker nærværet? Opplever eleven at tiltakene hjelper? Bare slik kan man vite om innsatsen gir resultater.
Et verktøy bygget for det nye lovkravet
Presente er utviklet for å gi norske skoler og kommuner kontroll på fraværsoppfølgingen. Verktøyet henter fraværsdata fra skolens eksisterende systemer og gjør dem tilgjengelige, forståelige og handlingsrettede.
Sanntidsoversikt på alle nivåer
Se fraværsmønstre for enkeltelever, klasser, skoler og hele kommunen. Data oppdateres kontinuerlig og presenteres visuelt, slik at du raskt ser hvor oppmerksomheten bør rettes.
Automatiske varsler
Sett terskler for når du vil bli varslet. Presente gir beskjed når en elev krysser en bekymringsgrense – før fraværet har rukket å feste seg.
Saksbehandling og dokumentasjon
Dokumenter samtaler, tiltak og oppfølging på ett sted. Se hva som er gjort, hvem som har ansvar, og hva som er neste steg. Alt er tilgjengelig for dem som trenger det.
Bygget for norsk skolestruktur
Presente følger ansvarsfordelingen i skolen. Læreren ser klassen sin. Rektor ser skolen. Kommuneadministrasjonen ser helheten. Alle får den informasjonen de trenger – og ingen ser mer enn de skal.
Effektmåling over tid
Følg utviklingen for enkeltelever og grupper. Se om tiltakene virker. Juster når det trengs. Rapporter til ledelsen med tall som viser faktisk endring.
Klar for å ta kontroll over fraværsoppfølgingen?
Logg inn